"Fiskaren" satte seil igjen"

KRISTIANSUND: "Fiskaren" seiler igjen. Etter en årelang restaurering ved Mellemværftet er riggen kommet opp og de første prøveturene gjennomført.

Det gikk raskt i sluttfasen med riggingen. Tom Kaasens bidrag var fagmessig og grundig utført. Så kunne vi endelig seile med den gamle saltdalskrysseren igjen. Datoen var 25. juli 2006. Ironisk nok var det lite vind da vi dro opp seilene, men vi fant en bris ute ved Averøya. Der og da var vi atter i gang med seiling, etter å ha vært ryggraden i Vågens "stillehavsflåte" i noen år.

Mye har skjedd med "Fiskaren" de siste seks årene. Mellemværftet gjennomførte en stor restaurering høsten 2001 med Inge Måsøval og Stian Solheim som fagmenn. Båten ble sjøsatt igjen 14. april 2002. Nye ting dukket opp under riving (mer hud, ny akterstevn, forstevn og flere fyllingstykker), og jobben vokste seg noe større underveis; for å si det sånn. For å få endene til å møtes, gjenstod det også en god del hist og her som ikke kunne avsluttes i konraktsarbeidene. Vi ble enige om å sette to streker.

For rederen ble det mye arbeid med driving av nat (tjæredrev), kitting, behandling av dekk (Møre Tyri) og planlegging av rigging. Etter hvert falt bitene på plass. Stor innsats vinteren 2002/2003 var med på å sikre fremdrift i å tette båten. Douglas Wilmot gjorde arbeider med utskifting av dekksplanker og montering av svinerygger og klyverbom/spill. Kai Eggers tok svenneprøven på nedgangsluka i mai 2003.

Ny motor ble satt inn igjen i 2004. Vi gikk til innkjøp av en 80 hk Sabb Iveco, som ble levert av Ørnli AS på Frøya. Giret ble beholdt. Monteringen skjedde hos Norpower Brødr. Malo. Ut av motorrommet løftet vi en Ford Sabb 68 hk (1978-modell), kun gått 2 500 timer. Den har vi fortsatt, og kan selges for et lite beløp.

For ett år siden reiste vi masten igjen med hjelp av den gamle krana på verftet og gode venner i miljøet. Som alltid ved slike skippertak; litt nerver på forhånd, og så går det så greit når man hiver seg på jobben og gjennomfører det man har spekulert på så lenge...

Oddbjørn Gundersen utførte mye arbeid med tau til riggen, og nå var det Tom Kaasen som i to hektiske dager i juli fikk rigget alt klart igjen. Han fant frem til de gamle skjøtepunktene og fikk det til å se skikkelig ut med en gang. Gamle blokker og annet er det gjenbruk på. Noen få nye er innkjøpt fra Veteran-rigg ved Arendal. Der handlet vi også kveilene med Roblon tau, kunsthamp, 12 og 14 mm tykkelse. God service der også.

Asgeir Myrseth tok oppgaven med elektrisk installasjon. Han fikk oss til å se lyset om bord i "Fiskaren".

Som litteratur har vi fulgt Knut von Trepkas råd og vink i hans utmerkede artikkel om skøyteriggens egenskaper og funksjonsmåter. I Mellemværftet Fartøyvernforening har vi også hatt glimrende foredragsholdere om seiling av skøyte; ikke minst Johan Petersens pedagogiske foredrag i fjor høst med seiling på RS14 "Stavanger".

Restaurering tar tid. Mange hensyn må man ta. Det viktigste er god planlegging og å legge listen lavt for å spørre om råd og vink. Alltid er det noen som har erfaring fra noe. Etter hvert skjønner du hvem som det er lurt å konferere med. I Mellemværftet Fartøyvernforening er det heldigvis noen som raust deler kunnskap og hemmeligheter med andre. Knep er det med alt du kommer bort i.

Penger er et ømtålelig punkt i en hver prosess som dette. Men alt kan ikke kjøpes for penger. Prosessen er viktigst. Veien du skal gå inneholder en bratt læringskurve. Derfor er det bra man var både naiv og romantisk i perioder før alvoret kom for en dag. Motivasjonen var tung å hente frem noen ganger, og ikke alle jobber er like morsomme å utføre. Du bare må gjøre det ordentlig første gang.

Spretter man opp den øverste planken for å se sannhetens øyeblikk, har man åpnet både sjel og lommebok for omverdenen. Det blir gode historier og rykter av å åpne en båt, og noen er til og med sanne. Om det er noen som har gledet seg over min motgang, så har de levd litt lenger på en god latter.

Jeg har regnet på det, og funnet ut at alle andre har brukt mellom seks og ni år på sine prosjekter. Det kan regnes som en normal tid for en god restaurering.

Folk spør hele tiden om når jeg er "ferdig". Dette ordet "ferdig" eksisterer ikke i fartøyvernmiljøer. Det er ikke noe mål i seg selv å bli "ferdig". For meg er statusen "bruksklar båt". Der er vi nå. Fremover er det innredning og detaljer rundt komfort om bord som vi fokuserer på. Vi har akkurat nå en avslappet tone rundt prosessen. Vi er hele tiden underveis til noe. Og så har vi atter seilt på Bremsnesfjorden, i Tingvollfjorden, Årsundfjorden og litt rundt omkring. Lenger har ikke seilasen gått ennå. Ei skøyte bygget opprinnelig i 1911, ved Drage på Rognan, har ennå distanser den skal gå.

Også livet på Mellemværftet har endret seg mens vi har vært på slipp eller under presenning. Verftet var lenge drevet på kommersiell basis av Foreningen Mellemværftet. I dag er bevaring og restaurering av anlegget sterkt fokusert med Nordmøre Museum som driver. Etter oppgraderingen, kommer sikkert en ny periode med formidling av gamle håndverk og restaurering av fartøyer. Driftsformen blir annerledes, men innholdet er det samme som før.

Vi som er menneskene rundt det hele, er stort sett de samme. Uten et ekte engasjement fra mange hadde ikke Mellemværftet bestått. Bunnplanken for alle må være kjærligheten til verftet. Noen timer på brokræva på benkene, er en god investering i både livet og båten du har.

27. august 2001; nedrigget og ribbet. Klar for riving.
 

På slipp ved Mellemværftet i 2001; den store jobben pågår med restaurering.
 

"Fiskaren" før riggingen tok til.
 

"Fiskaren" under rigging på Mellemværftet i juli 2006. Gamle seil ble hentet frem fra lagret på Fladsethbrygga.
 

Tom Kaasen bidro aktivt til at arbeidet ble fagmessig utført.