Dette bildet må være tatt en gang mellom 1900-1910.  Det er trolig det moderne drivgarnsfisket etter storsilda som har ført så mange forskjellige fartøytyper sammen på havna.  Det skal vi være glade for.  Her ser vi et gjennomsnitt av de fleste større fartøytypene som har vært brukt på Nordmøre de siste 200 år!

En dekksskøyte eller bankskøyte som de også ble kalt. Svenske fiskere kom hit opp med slike skøyter på 1860-tallet og revolusjonerte fiskeflåten. Det ble gjennombruddet for dekkete fartøy i fiskeriene på Nordvestlandet. Stygge som arvesynden, som man sa i samtiden, men sterke og gode sjøbåter.

Skøyta i nærbilde. Vi ser den kraftige konstruksjonen og mangel på finesser: et arbeidsredskap!

Bakenfor skøyta ligger en rekke dampskip.  Disse små, dampdrevne fiskefartøy dominerte etter hvert det nyutviklede storsildfisket med drivgarn til havs.  Disse båtene og fangstmengdene de fisket gjorde et stort inntrykk på samtiden – det gjenspeiles bl.a. av de mange bilder som er tatt av søkklasta båter med mannskap som vasser i sild!

Den skarpe iaktageren la merke til en kar i arbeid på forrige utsnitt: det er vår venn fra et tidligere fotografi – vannbåten.  Her er han i ferd med å pumpe ferskvann om bord i en fiskedamper.

I rekka bak ligger en utrolig samling av skip.  Her er det mye gammel fartøyhistorie fortøyd side om side. Ta en nærmere titt på likheter og forskjeller.

Her ser vi noe som ligner veldig på kutteren slik vi har kjent den i nyere tid, men hekken er veldig tver.  Det ligner mer på danske slupper.  Og den har flakadekk som en jekt, noe som var det vanlige i begynnelsen av 1800-tallet. Og har den egentlig noen akterlugar?

Ytterst t.v. ser vi en form for storbåt med akterspeil.  Det kan se ut som et kravellbygd skrog, men det kan også fototekniske grunner til at skroget er så glatt.  Er det en bordgang som går fra stevnen og bortover til høyre?  Vi ser en lav akterlugar eller løfting med skyveluke og muligens en røykpipe. En bjelke eller storband rett foran masta.

 Rosinen i pølsa er disse to båtene her.  Ved første øyekast bare to små jakter men se litt på fasong og utstyr.  Mennene angir størrelsen – dette er ikke store skip!   Jakta til høyre virker ganske skarpbygd, men likevel buttere og rundere enn jaktene vi kjenner i dag.  Ellers har den akterlugar og lasteluke som en jakt.

Her har vi til slutt en liten sensasjon. Dette er det nærmeste vi kommer bomseilsjektene som dominerte Kristiansunds kystflåten på slutten av 1700-tallet. Den har rund og fyldig baug, flakadekk og kraftig spring men er rigga med klassisk gaffelrigg eller ”bomseil” som det opprinnelig ble kalt for å skille det fra råseil. Så vidt jeg kan se fører den fokk, klyver og jager.