Vågen utenfor Kristiansunds eldste verft, Nerkrana, grunnlagt i 1787. Bildet må være tatt mellom 1890 og 1900 og viser flere fartøy i opplag eller under reparasjon.  Bildet er sylskarpt og negativen en glassplate i stort format.

Jakta i forgrunnen er hjemmehørende i Hardanger men tydelig i et kortere opplag med trekk på seilene men med all løpende rigg intakt.  På dette tidspunkt var mye av arbeidet for kystfrakterne å finne i Midt og Nord Norge.  Av den grunn var det ikke uvanlig for skippere fra lenger sør på Vestlandet å gå i opplag i Kristiansund etter endt sesong og ta kystruten hjem.

En jakt ligger ved mastebukken på Kranaskjæret og har fått løftet ut masta.  Arbeidsflåter av den typen som danner pontong ut til skjæret er bevart og rekonstruert på Mellemværftet. Færingene på begge sidene av pontongen er ”bilene” til verftsarbeiderne.  I en havneby som Kristiansund var den enkleste og mest praktiske form for personbefordring en færing eller annen lettbåt.  Det er mange folk i arbeid og ellers i aktivitet i bildet.  Hvor mange kan du finne? (Hvis oppløsningen gjør dette interessant og mulig da) Bildet er også skarpt nok til at alle navnebrettene er leselige.

Et flott utskåret navnebrett forteller at jakta var hjemmehørende i Kvinnherad, men dessverre har ikke fotografen fått med seg navnet. Vi ser imidlertid godt sammenføyningene i hekken og de høvlede profilene på en del av bordene. (Igjen hvis oppløsningen gjør en slik kommentar meningsfullt)

Skonnerten heter Alpha av Kristiansund.  Den hadde kjenningssignal JSDH og ble bygd i Drammen i 1855!  Den ligger i et lengre opplag med seil og løpende rigg nedtatt og toppmasten på formasten firet.

Legg merke til at båten har et høyere akterdekk…ble den bygd slik, noe alderdommelig selv for et bygg fra 1855, eller ville skipperen ha et ekstra romslig lugar?

Jakt Norden kan være 1 av 3 jakter med det navnet.  Gitt båtens størrelse og litt alderdommelig utforming av hekken er det mest sannsynlig at dette er Norden med kjenningssignal JPBC.  Denne Norden var på bare 46 reg. tonn og det synes å passe godt til det vi kan se her.  I hekken ser vi at sammenføyningene og utformingen er mye mindre forseggjort enn på jakta fra Kvinnherad.

Jakta heter Rapid av Kristiansund.  Den ble bygd i Skånevik i 1867 og hadde kjenningssignal JKVQ.  Eier på den tida bildet ble tatt var Anton Monge, farfar til Kristiansunds nåværende rådmann ved samme navn. Det sies at rådmannen har en rorsplint fra Rapid på kontoret sitt!

Både Rapid og Norden har en litt rundere form på hekken sammenlignet med jakta fra Kvinnherad.  Dette oppfattes som en mer alderdommelig utforming.

Akterenden på jakta fra Kvinnherad.  Vi ser det spesialsydde trekket til storseilet og en rund skylight over skipperlugaren.  Andre detaljer: en dobbeltskivet blokk til rortauet festet i et kort septer på lugartaket; beslag i rekka ved enden av hekksarmen til feste av brasen fra skværseilsråa.  Fenderne av kryssflettet trosse går igjen over alt og var standard løsning, gjerne med en planke hengt utenpå flere.

Gutter i full gang med en klassisk beskjeftigelse for barn i en havneby: fiske etter mort eller ”dassmort” som den også kalles.  Å finne lekende barn midt opp i en så tung arbeidsplass et skipsverft var ville neppe gå upåaktet hen i vår tid.  I datidens samfunn var dette vanlig og tolerert, en sosialisering til arbeid som gjorde overgangen til det voksne arbeidslivet glidende og mindre synlig.  En som ble smedlærling på Mellemværftet på slutten av 1940-tallet fortalte at smeden der hadde sagt det slik at siden han var i smia hele tida, kunne han like godt bli lærling og få betalt for det!

Flere unger fisker etter dassmort, eller kanskje noe annet?  Så sent som på 1920-tallet var området rundt Kranaskjæret i Vågen regnet som et glimrende sted å sette hummerteiner!

Hekken på det som i Kristiansund kaltes og kalles en jektbåt eller ganske enkelt en jekt.  Disse tunge båtene var arbeidshesten på havna.  De var fyldige og kraftig bygd med en nokså rett stevn som gjerne stakk nokså høyt opp. Noen sier at de fikk navnet på grunn av denne likheten med jektebaugen.  Andre sier at det var fordi dette var båten til jekten, altså den noe tyngre travaljebåten som ofte lå på dekk, i motsetning til lettbåten som hang i hekksarmene etter at de ble vanlig. 

Denne jekta har fått montert en klosse på ripa i akterenden til å vrikke eller rekle båten med en åre.  Vanligvis hadde disse båtene en avrunding i selve ripa til dette. 

Ripa rundt akterenden ser også ut til å ha et flatjernsbeslag på toppen, noe som var vanlig for å beskytte mot slitasje ved buksering og utsetting av ankertau og kjetting.